H U E
V I E T N A M
Kong Gia Long tok makten i 1802 og valgte umiddelbart Hue som sin residensby pga beliggenheten i sentrale Vietnam.
Kongebyen i Hue ble bygd som en festning, noe som tyder på at kongen ikke følte seg altfor trygg på sin tilslutning fra alle grupperinger i landet sitt. Et område på 600 hektar ble sikret med en 23 meter bred og 4 meter dyp vollgrav, samt en 20 meter tykk og 6 meter høy mur! Denne muren er hele 10 km lang!
Festningen ble bygd etter franske prinsipper, og kalles derfor Citadellet.
Hele 10 porter fører inn til den ytre kongebyen. De blir brukt minst like flittig i dag av folk som skal frem og tilbake på jobb, skole eller butikker inne "nye" Hue.
Innenfor den ytre kongebyen går det nok en vollgrav, den er 2,5 km lang, og hindret uvedkommende adgang til den indre kongebyen. Som en ser er gamle, vietnamesiske skrifttegn veldig likt det de bruker i Kina i dag.
Og aller innerst i dette komplekset av vollgraver, murer og byer, lå den forbudte byen. Bak en 4 meter høy mur hadde kun hoffet og spesielt inviterte gjester adgang.
Store Bonsaitrær smykker den dag i dag kongebyene.
Mange av bygningene ble bombet under Vietnamkrigen, og mange var i dårlig forfatning før det også. Nå har man sett verdien av å tilby turister dette, og restaureringsarbeidet pågår for fullt.
Dimensjonene må stå i stil med kongens rang selvsagt.
Flotte paviljonger eller kanskje lysthus er et mer dekkende ord?
Her er litt av vollgraven som skjermer den ytre kongebyen fra resten av Vietnam.
Og enda en av portene i den 10 km lange ytre muren.
Thai Bin eller på godt norsk, huset for hvile og litteratur. Eller kanskje så enkelt som bibliotek?
Rett bak ryggen min hadde de pusset opp og malt en helt lik vegg. Men jeg synes faktisk denne var "finere" med litt patina av vær og vind.
Om du går omkring her må du ikke la deg forstyrre av hammerslag og andre restaureringsarbeider.
I min guide står det at det er så store mengder turister her inne at man står i veien for hverandres kameraer. Den dagen jeg var her, 24, januar 2016, var det 15 varmegrader, kald vind og kraftig regn. Og absolutt ingen problemer med turister som hindret meg i å ta de bilder jeg ville. Men ei og anna gruppe var det jo som hadde kledd seg for en dag i "gamle Hue.
Noen fordeler skal vi jo ha vi som trosser vær og vind.
Som disse tre.
Med stor paraply gikk det jo greit å bevege seg i regnet, bare skotøyet var i orden.
Lady With Umbrella
Jeg tok buss i nesten 3 timer fra Da Nang til Hue, inkludert en halvtimes stopp her.
"Duftenes elv" deler Hue i to, på den andre siden, fra mitt ståsted, ligger Kongebyen. På Vietnamesisk heter elva Song Huong, som i følge min guide ofte blir oversatt feil til "Parfymeelven". Om det er de samme dufter som dominerer elvebredden i dag som den gang den fikk sitt navn, er vel heller tvilsomt.
På bruene som krysser Duft-elva er det i alle fall eksosen som dominerer, selv om den ene av disse to er mer miljøvennlig enn den andre. Men det er nok godt med en dytt opp den lille bakken til toppen av brua. Kanskje gutten har med årsproduksjonen fra sine sløydtimer hjem til mamma og pappa??
Vietnamesisk gjesp.
De dagene jeg var i Hue var været omtrent som på dette bildet.
I tillegg til vind og 15 kalde plussgrader.
Jeg kjøpte meg et regnskydd til å dekke kameraet med og plasket rundt i byen.
Faktisk ganske så praktisk, og skotøyet bør være omtrent det samme som dama på sykkelen har.
Jeg hadde ikke hatt, men som en skjønner er denne også egnet i regnvær.
Det er om å gjøre å holde seg så tørr som mulig.
Nå er de heller ikke uvant med regn i Vietnam, og atskillig større mengder enn det som kom da jeg frekventerte Hue.
Og markedet stenges ikke for noen stakkars regndråpers skyld.
Rambutan, den røde frukten på bildet, kjøper jeg ofte.
Noen kroner kiloen lar seg høre.
Det er absolutt verdt å bruke noe av reisebudsjettet på frukt når en er på de kanter.
Bananer, ananas, søt mango og nevnte rambutan f.eks.
Får du noen lokale til å handle for deg, blir det veldig mye billigere også. Selv om det slett ikke er dyrt med "turistpris" sammenlignet med Norge.
Denne dama er utsolgt for bananer, men har noen få grønnsaker igjen.
Her går de siste rekene, da er det bare oppvasken igjen.
Og den går som en lek med så mye rennende vann, både fra oven og i gata.
Jeg vet ikke om dama har det som fisken i vannet, men kundene kunne ikke fått ferskere fisk enn i dag. På fatet i bakgrunnen ser en 3 bakbundne frosker. Med hoppebeina i fatle holder de seg i ro mens de venter på sin skjebne.
Regnværsdag i Hue.
Jeg setter stor pris på en hyggelig hilsen i GJESTEBOKA MI