B A N G K O K

2015

Bilder fra Bangkok 2011 og Bangkok 2013 finner du om du trykker på akkurat det.

Å besøke tempel er et must i Sørøstasia. Denne gang er det Grand Palace som blir beæret med et besøk av en ikkereligiøs nordeuropeer. I alle disse templene er det kleskodeks, tildekkede skuldre og bukser til minst over knærne. Dette er selvsagt god butikk for de som har et lokale like ved hovedinngangen.

Det koster 30 Bath å leie det nødvendige ser vi.

Omtrent 7 nkr etter kursen den dagen bildet ble tatt.

En kan finne flere bilder fra Grand Palace om man klikker her

og blar seg ganske langt nedover siden som da dukker opp.

Et bilde jeg ikke fikk tatt sist jeg var der, var dette: Av gullbuddhaen som Thailands konge skifter klær på to ganger i året. En gang til "vintersesongen", og neste gang naturlig nok til sommeren setter inn. For oss nordboere er det neppe merkbar forskjell på disse årstidene, men en skal ikke se bort fra at Buddha var et noe mer følsomt menneske.

Detalj fra et av byggene. Slike "personer" tar vare på det som er på innsiden, en slags bekyttere om jeg forsto kilden min riktig.

Grand Palace er selvsagt kongehusets tempel.

Wat Sakhet ligger på en høyde midt i Bangkok. Det var et uhorvelig antall klokker/bjeller her som tydeligvis ikke bare var til pynt. Både store og små slo til så det "sang"!

Trappa som førte meg til topps i Wat Sakhet.

På toppen ser en "hele" Bangkok som er aldeles paddeflat, i mils omkrets.

Selvsagt er det minst en Buddha i dette templet også.

Hovedmålet med Bangkokoppholdet denne gangen var å kjøpe bussbillett til Kambodsja og Siem Reap. Taxi til busstasjonen Mochit 2 er et godt tips for de som vil gjøre det samme.

Like ved denne busstasjonen ligger Chatachuk (helge)marked, noe drosjesjåføren tipset om og velvilligst svingte bortom. Selvsagt.

Her kunne du få kjøpt det meste om Lonely Planet er en korrekt informasjonskilde. Fra Buddha via hanekraner til fisk og krokodilleskinn.

Selv kjøpte jeg et belte av krokodille, visstnok atskillig mer holdbart enn i kuskinn.

For ordens skyld så er det bare oppdrettskrokodiller det er snakk om.

Selv om det ikke var helg, var det stor aktivitet der, men jeg ble anbefalt å dra dit en lørdag også. Da er det i overkant befolket, ble det sagt, for meg en interessant kontrast til fisketurer alene i Nesningsfjella.

Der neppe disse fiskene biter på kroken.

Akvariefisk til salgs i store mengder.

Neste generasjons mat!

Selv smakte jeg på ei sprøstekt gresshoppe, slett ikke uspiselig!

Et enormt område for blomster og planter ellers innenfor Chatachuk, bl.a. var det masse orkideer og ikke minst fantastiske bonsaitrær, til en rimelig penge.

Hotellet mitt lå bare 20 minutters gange fra denne parken, Lumphini, en fredelig oase midt i gigantbyen.

Med fontener.....

......hegrer......

.....papayatrær.......

.....og øgler.

I den store innsjøen i parken var det et stort antall iguaner.

Disse to var ikke spesielt gode venner, skulle det vise seg.

Den største (og sterkeste) hadde drept en fugl og hadde ingen planer om å dele byttet med inntrengeren.

Her er seierherren i ferd med å fortære delikatessen. Jeg så flere iguaner som jaktet på fugler. Omtrent som ei katte smøg de seg innpå, men ingen av "mine" objekter lyktes i sitt forsett. Slik sett er det kanskje like greit å forsvare den du allerede har fått tak i.

Chao Praya River var nok en viktigere livsnerve i Bangkok før, men fortsatt foregår mye av trafikken på elva. Med de trafikkproblene storbyen har kan en godt forstå de som tar rutebåten hjem etter endt arbeidsdag.

En stor del av gjennomfartsåren Silom Road stenges for biltrafikk søndager, og "de som vil" kan selge sine produkter til et kjøpelystent publikum.

Disse to karene hjalp til med den tyngste delen av produksjonen. De hamret løs på et stykke "deig" som skulle bli til en søtsak som tydeligvis var ganske så populær.

Det var også mange slags underholdning, med ganske så blandet kvalitet. Dette bandet var slett ingen fryd for øret. For øyet derimot var det atskillig større tilfredsstillelse.

Asiatique heter et ganske så nytt shopping og forlystelsessenter ved Chao Praya River. Kanskje kan det sammenlignes med Aker Brygge hjemme i Norge?

Et flott pariserhjul med gondoler er selve landemerke for Asiatique.

Denne "karusellen" ser du fra mange steder i Bangkok.

Jeg prøvde selv og det var absolutt verdt pengene. Ei fantastisk utsikt på toppen selvsagt, og absolutt trygt, selv jeg med min høydeskrekk følte med vel.

Den gikk rundt i et meget behagelig tempo, noe annet ville muligens ha vært en smule farlig også, med tanke på dimensjonene.

Dette området har vært brukt til mye opp gjennom historien. Men først og fremst som Thailands viktigste havn. Under andre verdenskrig brukte japanerne området som sin hovedhavn for krigsutstyr de hadde behov for i regionen.

Et gedigent pyntet "juletre" foran Wat Arun, som en også kan se flere bilder fra her.

Wat Arun på den andre siden av Chao Praya River, er et imponerende skue.

Wat Pho etter solnedgang er også verdt å få med seg.

Om man vil se hvordan templet ser ut før solnedgang kan du trykke her.

Stemningen ved mørkets frembrudd føles magisk.

Temperatur, flotte byggverk og perfekt belysning skaper stemning.

Jeg vet ikke om tempelet er åpent på kveldstid vanligvis. Denne kvelden var det folklore inne på tempelområdet, og masse folk. Da kunne man gå omkring slik man ville.

Månen var også til stede og gjorde kvelden enda mer magisk.

Wat Poh uttales Vatt Påååå, med lang å-lyd.

Du føler at du er kommet inn i en helt ny verden når du forlater den travle gata utenfor og trer inn i det aller helligste på innsiden av porten.

Etter mørkets frembrudd blir dette enda mer tydelig, det er nesten så du selv føler religiøsiteten ligge på lur bak ethvert tempelhjørne.

Wat Pho er absolutt verdt et besøk. Uansett tidspunkt.

Å gå fra tempel til gate i en storby som Bangkok er ganske kontrastfylt. Trafikken står til tider, da er det mye raskere å bruke "Skytrain" som her er brukt som midtrabatt.

I en by med tosiftret antall millioner innbyggere, er det også et stort antall uteliggere. De slipper i alle fall å fryse i hjel her.

Denne jenta går rundt på restauranter i sitt nærområde og selger roser til inntekt for sin familie. Selv om Thailand ikke er av de fattigste landene på vår klode, er det altfor mange som lever fra hånd til munn.

Lyspiken.

På Chao Phraya er det et yrende liv på dagtid.

Ei av de mer moderne bruene over Chao Phraya

De fleste båtene som er på elva etter mørkets frembrudd er restaurantbåter.

Lumphini Park er åpen noen få timer etter at dagslyset har forsvunnet. parken er absolutt verdt et besøk like før stengetid også.

Fontenene får en annen dimensjon når de er lyssatt.

Lumphini Park

Silom by night.